Drømmer og livsløgn er en naturlig del av hverdagen for oss alle. Det er byggesteiner for god psykisk helse og livskvalitet. Mennesker med utviklingshemming ytrer ofte drømmene sine høyt. Slik blir de mer utsatt for andres velmente råd og realitetsorientering.

Utagering på skolen

Jeg fikk en telefon fra en videregående skole hvor en elev, en gutt som har lett utviklingshemming, hadde utagert. Han hadde revet ned inventar i klasserommet og gått til angrep på en lærer. Rådgiveren på skolen spurte om jeg kunne komme så raskt som mulig for å finne ut av hva som hadde skjedd. Denne eleven hadde aldri gjort noe lignende før. 

Hva hadde skjedd?

Jeg kjørte straks av gårde langt inn en fjord og opp en dal. Vel framme på skolen møtte jeg de som hadde vært med eleven i situasjonen. Vi gikk igjennom hendelsen, jeg lurte på hva som hadde skjedd før utageringen.  

Læreren hans sa: “Jeg sa til han at han aldri kom til å kjøre Volvo.”

“Hva sa du?”, spurte jeg.

Læreren forklarte: “Han snakker og snakker om at han skal få sertifikatet og kjøpe seg Volvo. Jeg følte at noen en gang måtte realitetsorientere han og fortelle han om fakta.”

“Og hva er fakta?”, spurte jeg. 

“Jeg sa at han har utviklingshemming og at han sannsynligvis ikke kommer til å få sertifikatet og heller ikke penger til å kunne kjøpe seg en Volvo. Det er å realitetsorientere. Noe annet hadde vært løgn, ikke sant?”, spurte læreren. 

“Når ble det skolens oppgave å realitetsorientere på områder som er langt utenfor skolefaglige oppgaver?”, spurte jeg.

Samtalen etterpå

Det ble en lang ettermiddag i prat med rådgiveren, læreren, familien og den unge eleven. Det ble en seriøs realitetsorientering om betydningen av drømmer og håp. 

Hvor viktig er drømmene i ungdomstida?

Kjernen i det å være ung er å stå foran prosesser i livet som man slett ikke kan forestille seg hvordan det skal bli. Unge blir oppmuntret til å drømme om framtida, sette seg mål og bruke det som motivasjon til å gjøre oppgaver på skolen. Noen drømmer om å bli advokat, designer, hudpleier eller jobbe med skipsaksjer. Drømmene er grunnsteinene i å holde seg frisk som ung. Langsiktige drømmer skal bære en ungdom gjennom timer, uker og år med hardt og kjedelig arbeid. Det er tøft. 

På videregående skole øker presset og leksene bli mer omfattende. Det krever stor kognitiv innsikt for å opprettholde motivasjonen. Drømmen om en utdanning som en gang i framtida skal kunne føre til en jobb, hvor en skal kunne tjene penger, slik at en kan kjøpe seg et sted å bo og en bil, er en stor mental øvelse.

Frihet til å drømme er også en rettighet

For mennesker med utviklingshemming kan ungdomstida være tøff. Det er da det begynner å gå opp for de fleste at de ikke har samme muligheter som alle andre. For noen kan drømmene bli desto viktigere og noen snakker om disse hele tiden. 

Drømmer og livsløgner er en grunnleggende rettighet å får lov til å ha i fred. De er basis for selvfølelsen. De er grunnlaget for å gidde å stå opp. De er like viktig uansett hvor realistiske de er. Du skal kjenne en person veldig godt før du påtar deg rollen som realitetsorienterer.

Vi har alle våre livsløgner

Mennesker uten utviklingshemming fører oftere en indre dialog om drømmer og livsløgner. Enkelte sier til seg selv hver dag at de skal slutte å røyke, mens de tar seg en røyk. Andre forteller seg selv at de snart er slanke, mens de tar seg et wienerbrød. Mange drømmer om et større hus, en raskere bil og en leilighet i italiensk, pittoresk by. Fordelen med å ikke være utviklingshemmet er at man velger med omhu situasjon og person når / hvis ens drømmer og livsløgner skal deles. Med en slik vurdering utsetter man seg selv i mindre grad for andres overraskende blikk, kommentarer og eventuelle realitetsorienteringer.

Realitetsorientering i respekt og kjærlighet

Det kan hende at realitetsorientering er nødvendig en gang i blant. Hvis noen skal ta på seg den oppgaven er det lurt at det er en som står ungdommen nær.

Gi ungdom med utviklingshemming en mulighet til å forberede seg på en slik samtale. Det å være forberedt er grunnleggende i all tilrettelagt kommunikasjon. Er man forberedt kan man lettere ta i mot et budskap og tenke gjennom hva en kjenner som riktig for seg selv.

Snakk med ungdommen om drømmene. Bruk styrken i drømmene sammen med dem. Bruke drømmene til å åpne opp for muligheter og ikke begrensninger. Og hva vet vi egentlig om hva som kan skje her i livet?

Volvo = identitet

Denne unge gutten hadde drømmer som alle andre gutter i den bygda. Han var opptatt av biler. Han hadde lært seg mange tekniske detaljer om Volvo.

Det læreren gjorde var ingen realitetsorientering. Han knuste drømmen og en ung gutts gryende identitet og stil. Hva er vel viktigere enn det når man er ung?

Teksten er anonymisert med hensyn til hovedpersonen i artikkelen.