Hvordan reagerer mennesker med utviklingshemming på kriser og stress?

5. april 2020 | Artikler

Hvordan påvirkes evne til kognisjon, følelser og atferd? Hva er viktig i forebygging av psykiske vansker og senskader? Her finner du råd om hvordan møte tjenestemottakere under koronakrisen. 

Krisesituasjon

Mennesker med utviklingshemming er rammet av besøksrestriksjoner og isolasjon i større grad enn andre. Skole, avlastning, vekstbedrifter og fritidsaktiviteter er stengt på ubestemt tid. Brudd på kontinuitet i hverdagen og brudd i relasjoner skaper utrygghet og kan gi psykiske vansker. Nyheter om koronaviruset som trussel for liv og helse er sterke inntrykk. Det kreves god kognitiv og psykologisk fungering for å å ta inn informasjon og sortere inntrykkene. Ved redusert evne til å tolke situasjonen kan frykten og fantasiene bli overveldende. Traumepotensialet øker når forståelsen er lav. 

For noen blir dette så vanskelig at vi ser alvorlige utfordringer i sosialt samspill. Enkelte med tvangshandling, vasker seg nå til blods. Noen med spisevegring, slutter nesten å spise. De som til vanlig bekymrer seg for sin egen helse, har nå så høyt angstnivå at de har begynt å få panikkanfall. Andre blir redde for å være til bry og trekker seg tilbake. Grunnet frykt og usikkerhet kan flere miste grunnleggende ferdigheter. Enkelte som har flyttet til sine foreldre etter mange år i egen leilighet, kan ha vansker med å skille mellom hva som nå er trygt og hva som er farlig: “Er det farlig å flytte tilbake til egen leilighet?” 

Frihetsberøvelse

Under koronakrisen opplever vi alle en form for frihetsberøvelse som preger oss. Mange utviklingshemmede har erfart at kommunen stengte deres private hjem for besøkende.  Endringene skjedde raskt med tanke på å beskytte de som er mest sårbare mot smitte. 

I beslutningsprosessen har noen kommuner valgt å behandle alle som mottar tjenester i sine hjem som en gruppe og ikke som enkeltindivider. Dette setter kampen om likestilling for mennesker med utviklingshemming mange tiår tilbake. Mennesker med nedsatt funksjonsnivå de samme rettighetene for individuell behandling, som alle andre i samfunnet (CRPD). Kommunene har et stort ansvar i å hindre spredning av korona, men restriksjoner må følge norsk lov og internasjonale menneskerettigheter. Frihetsberøvelse uten hjemmel i norsk lov er et brudd på grunnleggende menneskerettigheter. 

I en tidligere artikkel har jeg skrevet om hvordan brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er et likestillingsverktøy. I den krisen vi står i nå følger BPA-ordningene myndighetenes og den enkelte kommunes retningslinjer for smittevern. De som mottar tjenester, vedtakseier, følger råd, som resten av befolkningen. Likestilling blir dermed ivaretatt for personer som har valgt BPA som ordning for sin helse- og omsorgstjeneste. Nederst i denne artikkelen finner du en link til min artikkel om BPA.

Ivaretaking av tjenesteyteren 

I omstendigheter hvor tjenestemottakere er utsatt for store endringer og frihetsberøvelse er det viktig å ta vare på tjenesteyterne. 

Konsekvensene av en verdensomspennende pandemi utspiller seg i relasjonen mellom tjenesteyteren og mottaker av tjenestene. Det er i denne relasjonen forvirring, frykt og sinne kommer til uttrykk. Det er i dette samspillet følelser skal trygges, atferd reguleres og hverdagen opprettholdes. Over et spill med yatzy skal miljøarbeideren med sitt nærvær, beskytte tjenestemottaker mot stress og gi håp.

Over et spill med yatzy skal miljøarbeideren med sitt nærvær, beskytte tjenestemottaker mot stress og gi håp. Illustrasjon Sunniva Innstrand.

REAKSJONSMÅTER

Hva skjer med oss når vi blir utsatt for stress? 

Under stress blir vi aktivert og kan kjenne på en tilstand av å være i alarmberedskap. Aktiveringen er høyest når endringene er nye. Etterhvert kan vi erfare andre belastninger, som følge av å holde ut den nye hverdagen eller som følge av sykdom og tap av nære relasjoner. 

Under stress mobiliserer vi kraft og energi som er viktig for overlevelse. Positive mekanismer og strategier for mestring blir aktivert, som for eksempel: 

  • Vi blir mer fokusert og målrettet
  • Vi evner å vurdere hva som er viktige prioriteringer
  • Vi legger om planer og livsstil
  • Vi finner mening i å være en del av noe større
  • Vi føler ansvar for å bidra til fellesskapet
  • Vi får et nytt perspektiv på vårt eget liv og blir mer takknemlige for enkle ting

Ved sterkt aktivering skrur vi på et overlevelsesmodus og leter etter mening. For mennesker som ikke lider av depresjon eller angst, kan det til og med være at man husker kun de positive virkningene etter en vanskelig periode.  

Men, med økt belastning blir vi utfordret på vår fungering. Vi går ut og inn av tilstander fra god til dårlig fungering og med følelsesmessige svingninger. På en og samme dag kan vi ha en god fungering og føle oss vel, og plutselig bli helt satt ut og overveldet av følelser. 

Vi ser de samme psykologiske reaksjoner på kriser og stress hos mennesker med utviklingshemming. I tilrettelegging av bistand er det viktig å ha kunnskap om reaksjoner som oppstår i kriser og hvordan forebygge psykologiske vansker og senskader. 

Kognitive reaksjoner

Da skolene stengte grunnet koronaviruset, måtte Phillip dra hjem fra folkehøyskolen. Phillip er 19 år og har autismespekterforstyrrelse. Han hadde brukt masse krefter på å tilpasse seg hverdagen på folkehøyskolen, og følte at han hadde akkurat kommet inn i det. Phillip har behov for god tid i planlegging av store endringer, derfor raste verden litt sammen da han plutselig måtte pakke og dra hjem. Vel hjemme, klarte han ikke å  finne en rytme med å stå opp, kle på seg, eller følge opplæringen som skolen tilbyr digitalt. Phillip var fortvilet og kunne ikke forstå hvorfor han ikke fikk til dagene hjemme. Phillip fikk hjelp til å lage en oversikt over dagen, med bolker for gjøremål. Han har god innsikt i hva han har lyst til og hva han helst burde gjøre, så dette var lett. For å finne motivasjon til å gjennomføre noen bolker hver dag, laget han et oppsett hvor han ga seg selv belønning for god gjennomføring. Han har tidligere ikke hatt behov for hverken visuell støtte eller belønning hjemme, annet enn en månedskalender. Men denne gangen skjedde så mye så fort og usikkerheten over hvor lenge situasjonen kom til å vare og hvorvidt han skulle tilbake til skolen igjen, tok hele hans energi. Gradvis fikk Phillip hverdagen på plass.

Tematavle fra Abilia. Bilde er lagt ut med tillatelse fra Abilia.

Hvordan kommer kognitive reaksjoner til uttrykk under stress?

  • Evne til konsentrasjon og hukommelse blir redusert. 
  • Vi bruker mer energi på enkle oppgaver.
  • Nedsatt evne til læring. Under stress tar læring lenger tid og vi har behov for flere repetisjoner. 
  • Økt grad av misforståelser. En beskjed som til vanlig lett blir oppfattet helt fint, som, “kom skal vi kle på oss og gå en tur”, kan plutselig bli oppfattet som noe helt annet.  
  • Redusert evnen til orientering, som retnings- og stedsans, bli redusert. Man kan få behov for hjelp og støtte til å finne fram på kjente steder.  

Når vi blir overveldet av inntrykk påvirkes vår evne til tenkning, hukommelse, oppmerksomhet, læring og evne til orientering. Som i historien til Phillip, ble bekymringene så overveldende at han ikke fikk til å bruke de ressursene han vanligvis har for å planlegge hverdagen. 

Følelsesmessige reaksjoner

Ann Kristin er en voksen dame med Downs syndrom. Hun er en omtenksom og omsorgsfull person. I perioder blir hun deprimert og har hatt to alvorlige selvmordsforsøk. Selv sier hun at hun går i kjelleren og da blir alt svart. Vi har brukt mange år på å bygge opp et sikkerhetsnett rundt Ann Kristin for å forebygge depresjon og selvmord.  Moren, arbeidslederen på dagsenteret, primærkontakten og støttekontakten er de som kjenner henne best og som står i første rekke for å “oppdage” symptomer på depresjon. Tidlige tegn på depresjon for Ann Kristin er å bli stille og tilbaketrukket. En skal kjenne henne godt for å legge merke det. I forbindelse med koronaviruset er hennes bofellesskap har blitt “stengt”. Mor og søster kan ikke komme på besøk og hun er frarådet å besøke dem. Hun sitter isolert i leiligheten og får gå ut en tur om dagen. Sist jeg snakket med henne på telefonen sa hun at hun var redd for at moren skulle dø. Hun var også bekymret for primærkontakten, som nå var sykemeldt. Hun visste ikke hvorfor og turte ikke å spørre, men hun lurte på om kanskje hun hadde spredt smitte fordi hun ikke hadde vasket seg helt riktig. Hun forklarte at hun hadde eksem og kunne ikke skrubbe hendene så grundig. 

Hvordan kommer følelsesmessige reaksjoner til uttrykk under stress?

  • Økt grad av skyldfølelse. Alminnelige beskjeder kan oppleves som kritikk.
  • Økt engstelse. Uttrykt grad av bekymring over små og store ting i livet. Bekymringer kan utløses av små endringer i hverdagen, eller uten noen åpenbar grunn.
  • Økt grad av selvbebreidelser. En sterk redsel for å gjøre noe feil, uten at det er noen grunn til det. 
  • Oversensitivitet. Man tolker ytre hendelser veldig personlig. Nyheter om at en ukjent person dør, kan oppleves som overveldende og trist. 
  • Dårligere selvbilde. Tap av aktiviteter kan trigge en følelse av avvisning og at man har mindre verdi. 
  • Økt grad av bekymring. Tap av aktiviteter kan trigge usikkerhet om hvorvidt aktivitetene noen gang kommer tilbake, dette knyttes særlig til evnen til å se situasjonen i et lengre tidsperspektiv. 
  • Ensomhet og savn. Tap av faste avtaler med støttekontakt, familie og nærpersoner på arbeidsplassen kan gi en sterk følelse av ensomhet og savn. For mennesker med utviklingshemming er evne til å se for seg relasjonen, vanskelig uten reell kontakt. 
  • Upassende oppstemt. Man kan fornekte det som skjer og bli påfallende opptatt av noe helt annet. 
  • Økt grad av ambvivalens. Det man opplever som trygt en dag, kan man oppleve som utrygt nest dag. Hvis man ønsker hjelp ved et øyeblikk, så kan man absolutt ikke ønske hjelp ved neste øyeblikk. 

Under stress kan man følelsemessig reagere veldig sterkt enten med sinne, gråt eller tristhet på en liten endring i hverdagen. Følelsene kan veksle mellom avslappet og rolig, til sinne, tristhet eller tomhet hvor en ikke kjenner noen ting og bare vil sove det hele bort. Når kroppen er aktivert og i en form for alarmberedskap, kan tidligere traumer og konflikter dukke opp på nytt og prege sinnstemningen. 

Atferdsmessige reaksjoner

Stian er 20 år, han har moderat utviklingshemming og autisme. Han er veldig opptatt av hvem som kommer på jobb og liker å ha god oversikt over assistentene. I forbindelse med utbruddet av koronaviruset ble det mange endringer i turnusen og en lørdag toppet det seg helt. Da måtte dagvakten gå kveldsvakt også, grunnet sykdom i staben. For Stian ble dette veldig vanskelig. Han hadde allerede strukket seg ved å ta innover seg at han ikke lenger kunne gå på arbeidet og dette ble for mye. Han gikk til angrep på assistenten sin, noe han ikke hadde gjort på veldig mange år.  

Hvordan kommer atferdsmessige og kroppslige endringer til uttrykk under stress?

  • Kroppslige plager. Hodepine, kvalme, vondt i magen, forstoppelse og stivhet i muskulatur. Mennesker med utviklingshemming evner i mindre grad å kjenne igjen kroppslige plager, så her er det viktig å være observant.  
  • Søvnvansker og endring i søvnmønsteret. Enkelte kan ha behov for mye mer søvn, andre kan ha problemer med innsovning og tidlig oppvåkning. Alle kan ha perioder med varierende søvnproblemer. 
  • Matlyst, enten ved at man får økt apetitt eller tap av apetitt. Under stress er min erfaring at mange mennesker med utviklingshemming blir veldig opptatt av måltidene, hva de skal ha til måltidet og når neste måltid er. Måltidet blir på en måte ankeret i hverdagen og noe av det som forblir likt fra dag til dag. 
  • Uro og sinne. Ustabiliteten i hverdagen kan føre til sinne over de som bestemmer endringene, eller de som informerer om endringene. For mennesker som ikke kan ta inn informasjonen om hva som er årsak til endringene, kan sinne komme til uttrykk ved brudd i rutinene. 
  • Passivitet og initiativløshet er reaksjoner under stress og ved isolasjon og ensomhet. Dette kan være vanskelig å tolke, fordi det i samspill kommer til uttrykk som avvisning av kontakt og tilbaketrekning.

Atferdsmessig endringer kan vise seg at man blir rastløs, kjenner behov for å ordne opp, snakker fortere og blir mer intens, eller blir satt helt ut med passivitet. Under stress påvirkes kroppslige funksjoner som fordøyelse, muskelspenninger, søvn og matlyst. Med økt grad av påkjenninger kan funksjonsnivået gå ned. For mange med utviklingshemming betyr det at man får behov for større grad av praktisk og psykososial støtte. 

HVORDAN FOREBYGGE PSYKISKE VANSKER OG SENSKADER?? 

I kriser er det to råd som er avgjørende for psykologisk mestring og forebygging av senskader: Det er å gi god informasjon og å holde på rutiner. 

Visuell støtte for nye rutiner. Illustrasjon Sunniva Innstrand.

Visuell støtte og alternativ, supplerende kommunikasjon

For mennesker med utviklingshemming er bruk av visuell støtte og alternativ, supplerende kommunikasjon(ASK) hjelpemidler for å gi informasjon og for å holde på rutiner. Visuell støtte og ASK gir mindre rom for feiltolkninger og støtte til hukommelsen. 

De fleste med utviklingshemming får opplæring i bruk av alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) på skolen. Elevene med alvorlig til dyp utviklingshemming får opplæring i bruk av konkreter og tegn til tale for å styrke forståelse av omgivelsene.

Skolen legger grunnlaget for vekst og bruk av vårt potensial for resten av livet. Ved store endringer i livet og i kriser er bruk av denne tilretteleggingen ekstra viktig: 

  • Gi informasjon skriftlig til de som kan lese. 
  • Bruk tegn i “tegn til tale”. 
  • For de voksne med utviklingshemming som har en dagsplan – sørg for at denne brukes og tilpasses dagens situasjon. 
  • Mange bruker bilder og memoplanner på vekstbedriften eller på sitt dagsenter. Ta kontakt med disse arenaene og ta i bruk det som brukes der. Begynn i det små, heng opp et bilde ad gangen for hovedaktiviteten for dagen, utvid med to bilder. 
Visuell støtte. Bilde er lagt ut med tillatelse fra Abilia.

En viktig faktor for å forebygge psykisk sykdom og senskader i krise er å opprettholde visuell støtte og ASK, der det allerede er en del av tilretteleggingen og reetablere det, der det har falt ut av tilretteleggingen.  

Hvordan møte endringer i følelser og atferd 

Bekreft og normaliser reaksjoner

Følelsesmessige reaksjoner kan komme til uttrykk som usikkerhet, bekymring og mistenksomhet. Møt følelsene med bekreftelse og gjenta gjerne det personen sier, som for eksempel: 

“Ja, du er redd for at nattevakten ikke kommer. Jeg skjønner at man kan være redd for det av og til.”

“Jeg skjønner at du er sint på Erna og at du er redd for at du aldri mer kan få feiret din bursdag”. 

Det er viktig å gi støtte som:  “Jeg hører deg, jeg forstår deg og det er normalt å reagere slik”. 

Gi trøst og håp

Prøv å finne ut hva som ligger bak uroen i møte med personer som er urolige og let etter hva personen kan ha behov for av emosjonell støtte. Hva kan være gode og trøstende ord? 

En person som har økt grad av mistenksomhet og truer med å sette fyr på leiligheten fordi hun ikke tror at nattevakten kommer, er trolig egentlig redd for om hun vil bli passet på. Da kan det være godt å høre: “Vi kommer alltid til å passe på deg”. 

En person som er lei seg fordi støttekontakten ikke kunne komme, kan ha behov for å høre: “Du er en god person. Alle syns det er hyggelig å være sammen med deg.”

I samspill med mennesker som er følelsesmessige urolige er det fort gjort å bli smittet av uroen og gå inn i diskusjoner. Vi kan tro at vi skal ordne opp og hjelpe personen med å ta bort følelsen. Det å lytte og bekrefte personens følelser som kommer til uttrykk, er i de aller fleste situasjoner god nok hjelp. Det å beholde roen og finne noen trøstende ord, er for de aller fleste tilstrekkelig hjelp. 

Moren til Phillip, ønsket å dra ut og jogge en tidlig morgen. Som mor hadde hun brukt mye tid på å støtte Phillip etter han kom hjem fra folkehøyskolen og kjente behov for litt “egentid”. Akkurat i det hun var på vei ut døren kom Phillip ut i gangen. Phillip ble straks engstelig og sint på moren for at hun skulle gå ut og sa: “ Hvorfor skal du ut og jogge? Det er ingen som bryr seg om meg, alle bare gjør akkurat som de vil, du skjønner ikke hvor vondt jeg har det!” Morens første reaksjon var å bli sint, forsvare seg og forklare at hun faktisk trengte litt egentid. Det var første gang hun gjorde noe for seg selv siden koronakrisen satte inn. Men hun tenkte seg om og sa: “Jeg hører at du føler at vi ikke bryr oss om deg. Når jeg er ute og jogger passer pappa på deg. Det kommer til å gå bra, Phillip. Du er trygg.” 

Ivareta grunnleggende behov

Emosjonelle svingninger og utfordrende atferd utfordrer oss i opplevelsen av mestring og behovet for kontroll. Husk at vi aldri kan få kontroll over andre mennesker, men vi kan tilstrebe tillit.

Ved tilrettelegging av miljøarbeid i krise skal vi gjøre akkurat det samme som før, bare roligere og tydeligere. Det er viktig å sikre at tjenestemottaker får den oppfølgingen som den har behov for og at grunnleggende behov ivaretas.

Kroppslige symptomer

Det er viktig å ta kroppslige symptomer på alvor. Vær nøye med å journalføre endringer i helsetilstand til tjenestemottaker. Tjenestemottaker kan bli smittet av koronavirus, eller få annen fysisk eller psykisk sykdom. I en uforutsigbar tid er det viktig at utenforstående lege, eller helsepersonell, raskt har tilgjengelig informasjon om tjenestemottakers symptomutvikling. Nærpersoner som til vanlig observerer tjenestemottaker, kan under koronakrisen ha svært redusert kontakt og dermed mangle helseinformasjon. 

  • Ta deg tid til å lese journal for de du skal gi tjenester til, forut for hver vakt. Husk at du har en mer krevende hverdag både i jobb og privat, det er naturlig at det påvirker din hukommelse og konsentrasjon. 
  • Noter deg spesielle forhold ved tjenestemottakers fysisk og psykisk sykdom.
  • Vær oppmerksom på hvilke tegn tjenestemottaker viser på sykdom.
  • Les nøye gjennom gjeldende medisinliste og medisinske råd. 
  • Ha oversikt over hva som skal følges opp av rutiner, selv om vi er i en krisesituasjon. Eksempler på dette kan være posisjonering, ståstativ, fysikalske treningsrutiner som gjøres i bolig, osv.

Trygghet 

  • Prioriter stabilitet og forutsigbarhet i teamet som gir tjenester til en person. 
  • Være bevisst kroppsspråk: Stress reduserer evne til å tolke det verbale språket, man tar i større grad inn kroppsspråket. Derfor er det viktig å være bevisst at man går rolig, gir bistand på en rolig måte og snakker rolig. Det hjelper ikke å si “at dette går fint”, dersom kroppsspråket er stresset. 

Mange er nå urolige for hvordan det går med familie og venner. Mennesker med utviklingshemming har vansker med å vite om det går bra med en person, når man ikke ser personene eller hører stemmen. Ta hensyn til at mennesker med utviklingshemming kan ha behov for konkrete måter å vite hvordan sine nærmeste har det. 

Tilstrekkelig søvn

Tilstrekkelig søvn er en viktig faktorene i forebyggingen av psykiske vansker og senskader av stress for mennesker med utviklingshemming. 

  • La personen sove ut om morgenen, inntil han eller hun våkner av seg selv. Til vanlig blir mange vekket om morgenen for å rekke skole og dagsenter. I denne tiden med begrensede aktiviteter er det anledning til å sove ut. Ikke vær redd for at døgnrytmen blir snudd, det er viktigere med tilstrekkelig søvn. 
  • Tilrettelegg for avtaler og gjøremål som er meningsfulle og hyggelige. Det er godt å ha noe å stå opp til hver dag. 
  • Legge til rette for aktiviteter ute i dagslys.
  • Gjør beroligende aktiviteter sammen om kvelden. 

Tilstrekkelig mat

Vi har behov for å få i oss tilstrekkelig mat og drikke for å være fysisk og psykisk robuste i møte med stress. For mange med utviklingshemming ser vi en reduksjon i funksjonsnivået, som kan gå utover ferdigheter knyttet til matlaging og måltider. For eksempel: Det forventes at en person skal sitte ved bordet og spise frokost. Hvis personen nå ligger i sofaen eller sengen, må hen få spise der hvor hen befinner seg. En annen kan til vanlig mestre å lage deler av middagen selv. Hvis denne personen nå ikke klarer dette, må vi endre omsorgen å tilby ferdiglaget mat. Det å bli mett er viktigere enn alt annet av tidligere planer og avtaler. 

Sørg for tilstrekkelig mat og drikke. Foto Pål Hoff.

Opprettholde aktiviteter som fremmer fysisk og psykisk helse 

Det er kanskje viktigere enn noen gang å opprettholde fysiske aktiviteter, som ikke innebærer økt risiko for smitte av koronaviruset. Det har kommet mange gode forslag til hvordan vi kan opprettholde fysisk aktivitet, disse finner du link til nederst i artikkelen.

  • Lag nye rutiner, som kan erstatte aktivitetene som faller ut. 
  • Lag en struktur på hverdagen, med å sette opp noen faste aktiviteter og gjøremål til visse klokkeslett, hver dag.
  • Tilby aktiviteter som er stimulerende og som bidrar til miljøskifte, uten å bryte smitteverntiltak. 
  • Gå lengre turer eller gå en kort tur flere ganger.  
  • Det er tillatt med biltur. For noen kan det være mer motiverende å ta en biltur, enn å gå en tur. Start med en biltur, kjør til et sted som er skjermet, for deretter å gå en tur.
  • Forbered godt alle endringer. Mange er vant til å dra på kafè når de er på tur. Husk å avtale på forhånd: “I dag kan vi ikke gå på kafè, men vi skal ha med noe godt å spise og drikke”.  

Inneaktiviteter 

Det å være tilstede sammen uten å gjøre noe helt spesielt, men bare pusle stille med noe er betryggende for de aller fleste. For tjenesteytere kan det føles som viktig å finne på nye ting, eller variere mellom aktiviteter gjennom en dag. Under stress er det helt ok å gjenta aktiviteter, gang på gang og finne en rytme på det man gjør sammen. Gå samme turen flere ganger, lese videre et kapittel til og spille et spill en gang til.  

En gang til. Illustrasjon Sunniva Innstrand.

Oppsummering

For personer med utviklingshemming som mottar tjenester i sine hjem har kroronakrisen ført til drastiske endringer i hverdagen. Fysisk kontakt med andre har for mange blitt redusert til de som gir tjenester i hjemmet. Som tjenesteyter kan du føle situasjonen som overveldende, du er også selv berørt av krisen. De viktigste rådene for forebygging av psykiske vansker og senskader er tilrettelagt informasjon og opprettholdelse av rutiner. Bekreft følelser, behold roen (!) og gi støtte. I møte med endring i atferd er det viktigste å ivareta grunnleggende behov. 

Det som skiller reaksjoner på stress fra psykisk sykdom, er at reaksjonene ikke varer så lenge og at svingningene er raskere. Dersom du gir tjenester til en person som har et jevnt fall i funksjonsivå og som har vedvarende symptomer på psykisk sykdom understrekes det fra Helseministeren at alle skal få hjelp innen psykisk helsevern, også i denne krisetiden. I samråd med pårørende eller hjelpeverge, kan fastlegen kontaktes for vurdering av henvisning til psykisk helsevern. 

Gode nettsteder og linker!

Les mer om hvordan informere mennesker med utviklingshemming om koronaviruset.

Les om Opprettholdelse av gode relasjoner og meningsfylte aktiviteter, NAKU.

Les om Dokumentasjon viktigere enn noen gang, Vernepleieren.

Les om Hvordan ta vare på medarbeiderne, Klinikk for Krisepsykologi.

Les om Miljøarbeid i koronaens tid, Stiftelsen SOR

Les om Hvordan forklare barn og unge med AD om korona, SPISS

Les om BPA som et frigjøringsverktøy.

Hold deg oppdatert på informasjon fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet.

Les om: FN konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD)

Les om: En lettlest versjon av FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Takk til Rikke A. Torgersen, master i funksjonshemming og samfunn, for innspill og tilbakemeldinger. Takk til Kristin Samskott for språkvask og til Sunniva Innstrand for illustrasjoner

Følger du meg på Instagram? Her skriver jeg, Anne Gro Innstrand, om utviklingshemming, livskvalitet og psykiske lidelser.

Kom gjerne med spørsmål og kommentarer her på denne nettsiden, eller send meg en mail. Dersom du syns artikkelen var nyttig, setter jeg stor pris på at den blir delt.

2 kommentar til “Hvordan reagerer mennesker med utviklingshemming på kriser og stress?

  1. Det eneste som skiller utviklingshemmede fra andre på institusjoner er forståelsen for tiltakene.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Kontakt

ikon-kontakt