Spiseforstyrrelse og forstyrret spising hos mennesker med autisme

18. februar 2019 | Artikler
autisme spiss psykolog innstrand spiseforstyrrelse overvekt anoreksi utviklingshemming bullimi forstyrret spising aspergers syndrom

Hva er spiseforstyrrelse?

Alle kan utvikle spiseforstyrrelser. Ved vedvarende spesifikke symptomer og kjennetegn bør man bli henvist til utredning og behandling innen psykisk helsevern. 

For mennesker med autisme og autismespekterforstyrrelser kan det være vanskelig å skille mellom spiseforstyrrelser og trekk ved autisme som selektive matpreferanser, tvangsmessig spising, spiseritualer og vegring for måltidet. Ved alvorlig endring av vekt eller spisemønster, er det viktig å undersøke om det kan foreligge en spiseforstyrrelse. Et kjennetegn ved spiseforstyrrelser er at symptomene viser seg flere ganger i løpet av en uke, og har hatt en varighet på 3-6 måneder. Ved diagnostisering utelukkes det om symptomene kan ha sammenheng med enkelte syndromer, som Rett syndrom, Turner syndrom eller William syndrom. Ved utredning av spiseforstyrrelser utelukkes også annen psykisk sykdom som depresjon, tvangslidelser, psykose, samt annen fysisk lidelse.  

Via kontakt med fastlegen kan man få henvisning til psykiatrisk poliklinikk for å utrede for spiseforstyrrelse. Ved forekomst av spiseforstyrrelse har man rett på behandling innen psykisk helsevern. Deler av behandlingen kan innebære en miljøterapeutisk tilrettelegging og oppfølging. Det viktig at dette gjøres i samråd og samarbeid med en ansvarlig behandler. For mennesker som mottar tjenester hvor det ytes hjelp til daglig fungering, kan man bli fristet til å starte med tiltak rettet mot symptomer på spiseforstyrrelser, fordi de kan være påtrengende og dermed være fristende og «gjøre noe med». Det er viktig å huske at mennesker med autisme og hjelpebehov, har de samme rettighetene til profesjonell hjelp for psykisk sykdom som alle andre.

Anoreksi

Anoreksi kjennetegnes av bevisst vekttap som fremkalles og vedlikeholdes av den personen det gjelder. Lidelsen er forbundet med en spesifikk psykopatologi, der frykt for fedme og lubben figur er påtrengende og overdimensjonert. Når en person har anoreksi foreligger vanligvis underernæring av varierende alvorlighetsgrad. Dette kan gi sekundære endokrine og metabolske forandringer og forstyrrelser av kroppsfunksjoner. Symptomene omfatter innskrenket valg av matsorter, overdreven trening, selvfremkalte brekninger og bruk av appetittdempende midler. Personer med autisme kan ha tvangstanker og atferd forenelig med anoreksi, noe som krever god kjennskap til personen, kunnskap om utvikling av symptomer og observasjon av daglig fungering, ved diagnostisering. 

Bullimi

Bullimi kjennetegnes av gjentatte anfall med overspising og overdreven opptatthet av kontroll over kroppsvekten. Ved bullimi er det et mønster med overspising som etterfølges av oppkast eller bruk av avføringsmidler. Lidelsen har mange felles symptomer med anoreksi, blant annet ved overdreven opptatthet av figur og vekt. Gjentatte brekninger gir lett elektrolyttforstyrrelser, hjerteproblemer, epileptiske anfall, muskelsvakhet, ytterligere alvorlig vekttap og tannhelseproblemer. 

Overspising

Overspising, eller overspisingslidelse er en psykisk lidelse hvor en person spiser overdrevent mye, spiser veldig raskt og spiser helt til en er ubehagelig mett. Overspisingen forekommer minst to ganger i uken, gjennom seks måneder, og den opptrer ikke sammen med en eller annen form for selvpåført vekttap. Enkelte personer med autisme kan ha symptomer som ligner på denne lidelsen ved at de kan ha som rituale å spise til det blir tomt. Hvis de går forbi halvtomme kaffekopper eller saftglass, kan man se at disse må drikkes opp. Hvis noe er plassert i et kjøleskap kan dette måtte spises opp. Vi kommer tilbake til dette, senere i kapittelet. 

Pica

Pica er gjentatt spising av ikke-spiselige gjenstander, som for eksempel jord, sigarettsneiper, såpe, hår, støv, tøy, ekskrementer, utilberedt rå eller frossen mat. For å fylle diagnosekriteriet må ikke atferden forståes ut fra personens kulturelle kontekst. 

For noen mennesker med autisme kan Pica være en tilleggs diagnose helt fra ung alder. Dersom symptomene oppstår mer enn to ganger i uka, og de siste 3 månedene er det viktig at personen blir henvist for utredning. Men en Pica-diagnose kan man sette sammen en behandling som tar hensyn til personens kognitive fungering og behov for beskyttelse. 

Personer med Pica har gjerne en erfaring med at omgivelsene forsøker å hindre en i og spise ikke-spiselig mat. Dette kan medføre en utvikling atferd som er raskt og effektiv, for at de ikke skal bli stoppet i deres å spise det ikke-spiselige. Enkelte kan bli veldig raske til å løpe, for å få til å få tak i sneiper. Personer med Pica kan utvikle erfaringer med å skjule at de spiser frossen mat, eller at de gjemmer seg for og ikke bli forhindret. Det er viktig at behandling og tilrettelegging ikke øker evne til å skjule symptomene, til å løpe raskere eller bli smartere i å spise ikke-spiselig mat.

Andre spiseforstyrrelser

Det finnes mange forskjellige og relativt sjeldne diagnoser på spiseforstyrrelser, som drøvtygging, gulping, gjemming av mat, psykogen oppkastlidelse, matvegring og uvanlige spiseforstyrrelser som alle har en viss forekomst hos mennesker med autisme. For utdyping av dette temaet: 

I boken «Utredning og diagnostisering» om utviklingshemming, psykiske lidelser og atferdsvansker, Universitetsforlaget 2008 (link), finner man et kapittel om diagnostisering av spiseforstyrrelser hvor alle symptomer og nyttige diagnoseredskaper blir gått igjennom. 

I boken «Psykisk lidelse hos voksne personer med utviklingshemming, forståelse og behandling, Universitetsforlaget 2012 (link), finner man et kapittel om behandling av spiseforstyrrelser. Nyttig lesning med relevans også for mange mennesker med autisme.

Hva er sult og hva er metthet? 

Hva er metthetsfølelse? Mange med Asperger syndrom og autisme snakker om at de kjenner signalet mett, men selve signalet mett behøver ikke være koblet til det å slutte å spise. Det kan være de slutter litt føre de kjenner metthet, og at det kan være de slutter senere. Likeledes er det med følelsen sult. Mange registrerer selv følelsen og kan fortelle at de gjenkjenner den, men at det ikke nødvendigvis betyr at de av den grunn begynner å spise, eller ber om mat. Tilrettelegging av mat og måltider for mennesker med autisme krever derfor en sensitivitet for deres tilstander av sult og metthet og grunnleggende behov for mat og drikke.

Hva er forstyrret spising?

1. Vansker med å sette i gang og spise

Mange mennesker med autisme har vansker å sette i gang med en ny aktivitet og gå fra en aktivitet til en annen. Det å sette seg ned til et måltid kan derfor være en utfordring, fordi de ikke ønsker å avslutte en annen aktivitet.  Enkelte kan til og med uttrykke sterke protesterer mot å skulle sette seg og spise, hvis de opplever og ikke være ferdig med det de holder på med. 

Fare for mistolkning

Fare for mistolking kan her være at personen blir mistolket som ikke å være sulten, eller ikke å like maten. 

Råd om tilrettelegging:

Det finnes mange råd vedrørende det å gjøre overganger fra en aktivitet lettere for mennesker med autisme. Selve timingen av en aktivitet, eller i dette tilfellet måltidet, er en viktig faktor for at en overgang skal være lettere. Videre er bruk av visuell støtte med oversikt over aktivitetene for dagen, enten på et nettbrett, i en dagbok eller på en tavle, for mange viktige hjelpemidler får å lette overganger. For de fleste mennesker med autisme fungerer visuell støtte som informasjon, mye bedre enn verbal støtte. Et godt råd er å gi informasjon en viss tid før måltidet, at «snart skal du spise». Informasjon kan bli gitt som et bilde, eller ved helt konkret ved at man setter fram en asjett på bordet. 

 Det er viktig å finne fram til det tidsintervallet personen trenger for å ta informasjon om et måltid, til den tiden det tar før maten er klar. Enkelte trenger lang tid på å gå fra sin aktivitet til en annen, noe som kan bety for eksempel hele 15 minutter, andre trenger kun 2 minutter. Det krever en viss utprøving av å finne fram til den tiden person trenger, slik at ikke informasjonen hverken kommer for tidlig eller for sent. 

Det er viktig å være bevisst på hvilken informasjon man gir om et måltid, som man kanskje ikke ber bevisst på, lenge før måltidet blir servert og dermed har mistet interessen når måltidet endelig kommer. 

God «timing» av et måltid krever god tilrettelegging. Lage en helhetlig aktivitetskjede, hvor måltidet kommer naturlig rett etter en aktivitet. 

Mange personer med autisme har vaner ved ting de holder på med som de i liten grad ønsker å avbryte, eller gjøre på en annen måte. Hvis en person liker å spille et dataspill som tar en viss tid, er det viktig og ikke sette i gang med denne aktiviteten, uten at man har beregnet neste tid for spising. 

For personer som i stor grad skal klare seg selv, kan bruk av alarm på telefonen være en måte å minnes på at man skal spise og drikke. 

Når situasjonen oppstår, at en person bruker lang tid på å komme seg til måltidet, må man ta tiden til hjelp, medberegne forsinkelser, slik at man ikke hopper over et måltid. Konsekvenser som at må man vente til neste måltid, dersom man ikke har kommet til bordet innen en viss tid, er uhensiktsmessig og kan øke risiko for matvegring.

2. Avslutter måltidet rett etter det har startet 

For mennesker med autisme kan det å gjennomføre en kjent handlingskjede være naturlig å gjøre raskt, for å bli ferdig med selve aktiviteten. En handlingskjede kan være å dekke bordet, sette seg ned, forsyne seg av maten, spise litt, drikke litt, dekke av bordet, sette i oppvaskmaskinen og sette seg i sofaen igjen. 

For enkelte kan det se ut som at hensikten ikke er å spise, men å bli ferdig med å spise.

Fare for mistolkning

Det kan være en fare for at man mistolker dette som at personen er mett, eller ikke ønsker å spise mer. 

I noen tilfeller kan det være at en person som avslutter måltidet rett etter det har startet, kan være mett, men for de fleste som gjøre hele denne handlingskjeden raskt, handler det sannsynligvis mer om å gjøre ferdig selve handlingskjeden, og har liten sammenheng med behovet for mat. 

Råd om tilrettelegging 

Hvis en person raskt har avsluttet sitt måltid, kan man vente 5 minutter, detter gi informasjon om måltid på nytt, vente noen minutter og starte hele handlingskjeden en gang til. Man kan gjenta dette gang på gang, helt til man får inntrykk av at personen har spist og drukket tilstrekkelig. 

Hvis man yter omsorg for personen kan man være god rollemodell ved at man sitter ned og spiser. Det er lurt å forberede måltidet, tenke gjennom hva man trenger ved bordet før man setter seg, slik at alle kan bli sittende en stund. Det kan være vanskelig å forklare en person at man må sitte ned og spise, hvis omsorgspersoner beveger til og fra bordet. Det du gjør som rollemodell har større betydning enn det du sier.

Videre kan man øke graden av det som skjer i måltidet ved å legge til en liten skål med mat, sette fram et ekstra glass med noe å drikke, slik at man forsøker å friste personen til å sitte litt lenger. 

OBS: Noen spiser også maten veldig raskt. Vær meget oppmerksom på at man ikke korrigerer under selve spisingen, med mindre det man spiser en skadelig.  Det oppleves som inngripende, og kan forstyrre selve det å spise ytterligere. 

3. Vansker med en ramme rundt måltidet som innebærer sosial interaksjon

Å spise mat handler ofte om å sitte ned sammen med andre. Det kan forventes at man skal snakke sammen og svare på spørsmål. 

For mange er måltidet den tiden da familien er samlet om man skal kose seg. Dette krever en sosial kompetanse som personer med autisme har utfordringer med. De kan oppleve det som vanskelig å vite hva som forventes av dem, at de skal svare, tenke veldig nøye gjennom hva som er de riktige svarene. For mennesker med autisme kan vansker med sosialt samspill smitte over til vansker med mat. 

I Norge lærer man tidlig å be barn om mat på en spesiell måte som: «Kan du sende meg osten, vær så snill»? Eller noen spør, «Ønsker du mer fisk?» Skal man helst svare «ja, takk» og ikke bare «ja». 

Vansker med sosial kompetanse, kan gi negative konsekvenser som kommentarer, ubehagelige blikk som gjør at hele situasjonen blir vanskelig og man enten ønsker å trekke seg tilbake fra måltidet eller mister lysten til å spise. 

For enkelte baren med omfattende kommunikasjonsvansker og vansker i sosialt samspill kan dette føre til alvorlig underernæring. 

Fare for mistolkning

Når en person med autisme sitter sammen med andre i et måltid uten å delta i samtalen, kan personen bli opplevet som uhøflig, som for eksempel om en person med autisme forsyner seg av mat uten å spørre om det, eller bare forsyner seg selv uten å spørre om andre vil ha. Redusert evne til å takke for maten, kan tolkes som utakknemlighet og respektløst for den som har laget maten. Redusert evne til å be om mer mat, eller redusert evne til å be om endring av maten, som for eksempel «kan jeg få disse kjøttkakene uten saus?», kan medføre at en person med autisme trekker seg fra et måltid og tolkes som mett.  

Tilrettelegging

For mange kan det være fint å unngå og snakke om ting direkte som ikke har betydning for maten. Unngå å gi informasjon om andre ting som er viktige under måltidet. La en person orientere seg mot å spise, og kun det. 

For noen innebærer mye sosial kommunikasjon bare ved spørsmål som: «Hva ønsker du?» «Hva vil du ha på brødskiva?» «Er du tørst?» «Si i fra hvis du vil jeg skal lage litt mat til deg?» Enkelte kan ha behov for å redusere det verbale i et måltid til et minimum, ved at man kan peker på alternativer og viser uten å prate. Dette kan lette det emosjonelle stresset ved et måltid.

Mange med autisme tåler fint at andre snakker og spør hverandre om ting, bare de kan være trygge på at de kan sitte der og spise sammen med andre, uten at det forventes at de er en del av praten. Det å sitte ved et bord med flere mennesker er for mange tilstrekkelig sosial deltagelse. 

De fleste barn og unge med autisme kan lære tåle en stor del sosialt under et måltid, men dette må gjøres gradvis, og med fokus på mestring og at man faktisk spiser seg mett. 

Dersom man presser en person med autisme til sosialt samspill, kan det utvikles en sterk følelse av at man ikke strekker til. Dette kan medføre at man trekker seg tilbake fra alle måltider. Det er dessverre mange personer med autisme som velger å sitte på et rom alene og spise, og som gjør dette i mange år. Antagelig kunne dette ha vært unngått ved at man tidlig i en utvikling hadde vært realistisk med tanke på hva man kunne forvente av samspill under et måltid, og dersom man hadde tilrettelagt måltidet for større grad av mestring og glede. 

5) Rigide på hva de spiser

Mennesker med autisme kan ha spesielle preferanser i forhold til mat, når det gjelder konsistens, farge og temperatur. Enkelte kan oppleve at lyden av en viss type mat er ubehagelig, eller behagelig. Enkelte kan ha vansker med å spise mat som er sammenblandet, men kan spise matvarene hver for seg. Personlige preferanser varierer stort og kan medføre at enkelte personer kun spiser noen få matvarer.   

Fare for mistolkning

En person som kun spiser noen få matvarer kan oppfattes som veldig sær.  Noen kan tolke deres atferd som kontrollerende, fordi de oppleves som om de får det «slik de vil». Noen kan tenke at «de spiser sikkert når de blir sultne nok».  I denne sammenhengen skjer det meget sjeldent. Hvis man unngår de matvarene som personen liker, med den hensikt at man tror at personen til slutt begynner å spise andre matvarer, er det mer sannsynlig at personen venner seg til og ikke spise. Dette kan øke vansker rundt mat, ved at man i utgangspunktet kun hadde sære matpreferanser, til at man i tillegg utvikler en vegring for mat generelt. 

Det er en fare for at omgivelsene blir smittet av spesielle matpreferanser, og blir mer rigide enn den personen det gjelder. Dersom noe var en spesiell matpreferanse en gang i tiden, kan bli servert på samme måte i mange tiår senere, uten at man har sjekket ut om preferansen har endret seg. 

Tilrettelegging

Det er viktig å undersøke eller kartlegge nøye hva personen liker. Det kan være en variasjon som man ikke er bevisst på, fordi man ikke har undersøkt nøye nok. For voksne personer som ikke selv kan orientere om hva slags mat man liker, er det viktig å høre med familie og tidligere omsorgspersoner om preferanser på mat. Finne ut om det er en variasjon innen lignende type matvarer og utvide gradvis.

Man kan hver dag tilrettelegge for måltider som inneholder mye mat av den typen man liker, uansett hvor rigid det er, slik at man sørger for at personen spiser mye mat og drikke til alle måltider. 

Man kan bruke en type asjett med mønster som viser en slags tursti man spiser seg gjennom, hvor det er varierende grad av interessant mat. Link.

Legge til rette for ulik type mat, samtidig som man alltid har tilgjengelig foretrukket mat slik at personen faktisk spiser seg mett. Være forberedt på å gjenta en slik tilrettelegging og utprøving i mange år, gjerne sammen med positiv feedback, som ros eller annen forsterkning. Dette kan kreve tålmodighet av omgivelsene, men være verdifull for å kunne utvikle en toleranse for et så bredt utvalg av mat som mulig. Spisevaner kan utvikles hele livet og det kan styrke livskvalitet. Samfunnet endrer seg når det gjelder preferanser mat, som for eksempel at de fleste nå spiser thaimat og sushi. Det er derfor viktig at alle mennesker får mulighet til å være en del av tiden og få samme tilbud og tilgang på mat som alle andre, selv om det krever en tid og ro for utprøving. Jo eldre man blir, jo viktigere er det at denne tilretteleggingen gjøres i samråd i så stor grad som mulig, med den det gjelder.

6) Spiser til det er tomt, klarer ikke å avslutte

Enkelte personer med autisme kan ha vansker med å stoppe og spise, så lenge det er mat tilgjengelig. Dette kan vise seg ved at personen under et måltid spiser opp sin mat, forsyner seg videre av mat på fat, kan ta andre sin mat, ikke forstå at et fat skal fordeles og rekke til andre rundt bordet. Man kan se vansker med at dersom det er mat i kjøleskapet kan personen ha vansker med å ikke spise opp alt i kjøleskapet. Hvis personen bor i en leilighet ved siden av andres leiligheter, kan de begynne å ta mat fra andres kjøleskap. 

Fare for mistolkning

Personer som har vansker med å stoppe og spise, eller som må spise til alt blir synlig tomt, kan bli tolket som grådige og frekke. Mange tror de «aldri blir mette». 

For personer som har vansker med å stoppe og spise, eller som må spise til alt blir synlig tomt, ser man av og til tiltak som innebærer at mat blir låst inn. Dessverre er dette tiltak som gir fare for at personens evne til å finne mat på nye steder bli bedre. 

Tilrettelegging og gode råd

I forkant av et måltid kan det være nødvendig å si akkurat hvor mye personen skal spise. I dag kan du ta 4 kjøttkaker, ta 3 poteter og fire store skjeer med salat. Så kan man gjenta dette under måltidet. Denne informasjonen kan med fordel vises visuelt med bilder.   

På et felles bord kan det være lurt å dekke på med egne fat og mugger til den ene personen. Et tips kan være å bruke en fargekode. På en slik måte er det mulig å lære at det som er på dette fatet, i denne bollen, eller i denne muggen er til deg. Det som er på de andre fatene er til andre. 

Man kan ha litt mat tilgjengelig som kan spises på. 

For noen mennesker er årsaken til at de spiser det som er tilgjengelig at de kan ha redusert evne til å se for seg at det vil komme mer mat senere. Derfor kan det være en hjelp å gi oversikt og informasjon om når er det neste måltid kommer, og kommunisere at «det vil alltid komme mat». 

Enkelte har utviklet en uheldig sirkel ved at personen kanskje spør om kaffe, kake, pizza eller brus, gjentatte ganger hver dag i mange år. Omgivelsene svarer etter beste evne litt diffust, som «kanskje senere», «etterpå», nå har du fått kaffe etter middag, da må du vente litt», og av en eller annen grunn fungere disse svarene lite hensiktsmessig i forhold til å regulere spørsmål, eller det uttrykte ønske om kaffe. 

Indirekte må man alltid spørre seg om disse spørsmålene og alle svaralternativene avstedkommer en form for struktur, som « jeg spør-de svarer-det skjer av og til noe». Man kan da tenke gjennom hele dagen, om den totalt nok er oversiktlig nok, om personen vet tilstrekkelig om hva som skjer, og om det er tilstrekkelig struktur?

7) Spisevegring 

Kjennetegn ved diagnosen autisme har felles trekk med kjennetegn med matvegring og symptomer man kan se innen anorekesi og bullimi. Enkelte mennesker med autisme vegrer seg for å spise og spiser så lite at det resulterer i underernæring. Noen spiser så få typer mat at det resulterer i feilernæring. Hos mange med autisme kan man se en manglende interesse for mat og ignorering av signaler for sultfølelse. Enkelte med autisme kan fortelle at de kjenner igjen signalet som metthet og sult, men det fører ikke av den grunn til at man begynner å spise ved følelsen av sult, eller slutter å spise ved følelsen av metthet. 

Dypt utviklingshemmede med autisme har reduserte muligheter til å påvirke og tolke omgivelsene sine. Matvegring kan således bli et resultat av mangelfull, gjensidig kommunikasjon. 

Tilrettelegging

Stikkord for tilrettelegging er: informasjon, deltagelse, påvirkning og bli mett. 

God tilrettelegging må samstemmes med grad av kognitiv fungering. Først og fremst må det tydelig informeres om når maten kommer. Legg vekt på at mat og drikke skal kunne sees. Bruk gjennomsiktige glass. Bruk gjennomsiktige mugger eller skåler som mat og drikke serveres i.  Vær oppmerksom på at enkelte med autisme har behov for å berøre maten samtidig som man spiser. 

Legge til rette for at man skal kunne forsyne seg av mat uten at det krever sosialt grad av samspill. 

Gjør ferdig ulik type mat, som du vet personen liker. Sett fram maten fram, lett tilgjengelig. Dersom en person har sofaen som favorittsted, sett fram skåler med noe å spise der. Dersom noen trtives best ved en PC, gi favorittmaten der. 

Ha mat klar til flere tider og på flere steder. Ha for eksempel ferdig påsmurte skiver i en brødboks, slik at man kan gå og forsyne seg uten å spørre noen. Dette kan bety at man må kaste en del mat. Men det er mindre viktig enn at en person ikke finner seg til rette for å kunne forsyne seg med mat. 

Ha en hylle i kjøleskapet alltid med rester av middag, dersom det er noe personen liker, slik at han, hun alltid kan ta seg mat. Legg over plastikk, slik at man kan se hva som er under. Ha en asjett med mat i brødboksen med gjennomsiktig plastikk over (gladpack) for å vise at her er det mat du kan ta. 

Personer som ikke har autisme lærer tidlig å be om mat om mat de liker, de lærer å inntone seg slik at foreldre og lærere appeleres til å høre hva de trenger. For mennesker med autisme er det derfor viktig å lære hva de liker, lære at de kan be om mat de liker. Det kan være stimulerende å utvikle ferdigheter innen matlaging, slik at også mennesker med autisme får kjennskap til smaken av råvarer, hva en matrett inneholder og gjennom dette utvikle interesse for ulike typer mat.  

Ha næringsdrikker, eller annen næringsrik mat lett tilgjengelig til de som er underernærte.

8) Følgetilstander av fysisk og psykisk sykdom / overskygging /

Ved forekomst av psykisk sykdom, som angst, depresjon eller psykose kan funksjonsnivået gå ned slik at man ikke lenger mestrer det man tidligere har gjort. For mange kan opplevelsen av måltidet bli for overveldende, og at man derfor spiser mindre.

Fysisk sykdom kan ha samme effekt. Det kan gjøre at en person med autisme opplever alle stimuli som forsterket, de mestrer ikke den alminnelige situasjonen som personen spiser i, noe som resulterer i at de spiser mindre.   

Fare for mistolkning

Dette kan misfortåes som manglende appetitt, eller redusert matlyst, men for enkelte handler det om at man opplever et måltid som mer stressende enn før psykisk sykdom. For enkelte kan det naturligvis handle om akkurat at matlysten blir redusert, men det kan også være en kombinasjon av at selve måltidet oppleves som mer stressende, og at personen har behov for å få måltidet tilrettelagt på en annen måte. 

Gode råd om tilrettelegging

En god hjelp er derfor å redusere antall stimuli så godt man kan, bruke mer tid på et måltid og sørge for inntak av ernæring. Være observant på at personen med autisme ved sykdom kan ha økt sensitivitet for stimuli, som lyd, bevegelse, lukt medfør som medfører at redusert evne til å spise i en setting som tidligere har fungert greit. 

Det viktigste med mat er at man skal bli mett, få tilstrekkelig næringsrik mat og kunne fungere fysisk aktivt. Sammen med tilstrekkelig søvn, er dette viktigere enn alt annet. Det handler om å ivareta grunnleggende behov. I tilrettelegg av et måltid er det derfor viktig at det først og fremst fører til at en person spiser tilstrekkelig. 

Ønske om kurs eller veiledning?

Hos psykolog Anne Gro Innstrand kan du bestille kurs og veiledning om hvordan behandle spiseforstyrrelser hos mennesker med autisme.

Ta kontakt for mer informasjon og bestilling av kurs eller veiledning!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Kontakt

ikon-kontakt