Spiseforstyrrelse hos mennesker med autismespekterforstyrrelser

18. februar 2019 | Artikler

Hva er spiseforstyrrelse?

Alle kan utvikle spiseforstyrrelser. Ved vedvarende spesifikke symptomer og kjennetegn bør man bli henvist til utredning og behandling innen psykisk helsevern. 

For mennesker med autisme og autismespekterforstyrrelser kan det være vanskelig å skille mellom spiseforstyrrelser og trekk ved autisme som selektive matpreferanser, tvangsmessig spising, spiseritualer og vegring for måltidet. Et kjennetegn ved spiseforstyrrelser er at symptomene viser seg flere ganger i løpet av en uke, og har hatt en varighet på 3-6 måneder. Ved diagnostisering utelukkes det om symptomene kan ha sammenheng med enkelte syndromer, som Rett syndrom, Turner syndrom eller William syndrom. Ved utredning av spiseforstyrrelser utelukkes også annen psykisk sykdom som depresjon, tvangslidelser, psykose, samt annen fysisk lidelse.  

Via kontakt med fastlegen kan man få henvisning til psykiatrisk poliklinikk for å utrede for spiseforstyrrelse. Ved forekomst av spiseforstyrrelse har man rett på behandling innen psykisk helsevern. Deler av behandlingen kan innebære en miljøterapeutisk tilrettelegging og oppfølging. Det viktig at dette gjøres i samråd og samarbeid med en ansvarlig behandler. For mennesker som mottar tjenester hvor det ytes hjelp til daglig fungering, kan man bli fristet til å starte med tiltak rettet mot symptomer på spiseforstyrrelser, fordi de kan være påtrengende og dermed være fristende og «gjøre noe med». Det er viktig å huske at mennesker med autisme og hjelpebehov, har de samme rettighetene til profesjonell hjelp for psykisk sykdom som alle andre.

Anoreksi

Anoreksi kjennetegnes av bevisst vekttap som fremkalles og vedlikeholdes av den personen det gjelder. Lidelsen er forbundet med en spesifikk psykopatologi, der frykt for fedme og lubben figur er påtrengende og overdimensjonert. Når en person har anoreksi foreligger vanligvis underernæring av varierende alvorlighetsgrad. Dette kan gi sekundære endokrine og metabolske forandringer og forstyrrelser av kroppsfunksjoner. Symptomene omfatter innskrenket valg av matsorter, overdreven trening, selvfremkalte brekninger og bruk av appetittdempende midler. Personer med autisme kan ha tvangstanker og atferd forenelig med anoreksi, noe som krever god kjennskap til personen, kunnskap om utvikling av symptomer og observasjon av daglig fungering, ved diagnostisering. 

Bullimi

Bullimi kjennetegnes av gjentatte anfall med overspising og overdreven opptatthet av kontroll over kroppsvekten. Ved bullimi er det et mønster med overspising som etterfølges av oppkast eller bruk av avføringsmidler. Lidelsen har mange felles symptomer med anoreksi, blant annet ved overdreven opptatthet av figur og vekt. Gjentatte brekninger gir lett elektrolyttforstyrrelser, hjerteproblemer, epileptiske anfall, muskelsvakhet, ytterligere alvorlig vekttap og tannhelseproblemer. 

Overspising

Overspising, eller overspisingslidelse er en psykisk lidelse hvor en person spiser overdrevent mye, spiser veldig raskt og spiser helt til en er ubehagelig mett. Overspisingen forekommer minst to ganger i uken, gjennom seks måneder, og den opptrer ikke sammen med en eller annen form for selvpåført vekttap. Enkelte personer med autisme kan ha symptomer som ligner på denne lidelsen ved at de kan ha som rituale å spise til det blir tomt. Hvis de går forbi halvtomme kaffekopper eller saftglass, kan man se at disse må drikkes opp. Hvis noe er plassert i et kjøleskap kan dette måtte spises opp. Vi kommer tilbake til dette, senere i kapittelet. 

Pica

Pica er gjentatt spising av ikke-spiselige gjenstander, som for eksempel jord, sigarettsneiper, såpe, hår, støv, tøy, ekskrementer, utilberedt rå eller frossen mat. For å fylle diagnosekriteriet må ikke atferden forståes ut fra personens kulturelle kontekst. 

For noen mennesker med autisme kan Pica være en tilleggs diagnose helt fra ung alder. Dersom symptomene oppstår mer enn to ganger i uka, og de siste 3 månedene er det viktig at personen blir henvist for utredning. Men en Pica-diagnose kan man sette sammen en behandling som tar hensyn til personens kognitive fungering og behov for beskyttelse. 

Personer med Pica har gjerne en erfaring med at omgivelsene forsøker å hindre en i og spise ikke-spiselig mat. Dette kan medføre en utvikling atferd som er raskt og effektiv, for at de ikke skal bli stoppet i deres å spise det ikke-spiselige. Enkelte kan bli veldig raske til å løpe, for å få til å få tak i sneiper. Personer med Pica kan utvikle erfaringer med å skjule at de spiser frossen mat, eller at de gjemmer seg for og ikke bli forhindret. Det er viktig at behandling og tilrettelegging ikke øker evne til å skjule symptomene, til å løpe raskere eller bli smartere i å spise ikke-spiselig mat.

Andre spiseforstyrrelser

Det finnes mange forskjellige og relativt sjeldne diagnoser på spiseforstyrrelser, som drøvtygging, gulping, gjemming av mat, psykogen oppkastlidelse, matvegring og uvanlige spiseforstyrrelser som alle har en viss forekomst hos mennesker med autisme. For utdyping av dette temaet: 

I boken «Utredning og diagnostisering» om utviklingshemming, psykiske lidelser og atferdsvansker, Universitetsforlaget 2008 (link), finner man et kapittel om diagnostisering av spiseforstyrrelser hvor alle symptomer og nyttige diagnoseredskaper blir gått igjennom. 

I boken «Psykisk lidelse hos voksne personer med utviklingshemming, forståelse og behandling“, Universitetsforlaget 2012, finner man et kapittel om behandling av spiseforstyrrelser. Nyttig lesning med relevans også for mange mennesker med autismespekterforstyrrelser.

Hva er sult og hva er metthet? 

Hva er metthetsfølelse? Mange med Asperger syndrom og autismespekterforstyrrelser snakker om at de kjenner signalet mett, men selve signalet mett behøver ikke være koblet til det å slutte å spise. Det kan være de slutter litt føre de kjenner metthet, og at det kan være de slutter senere. Likeledes er det med følelsen sult. Mange registrerer selv følelsen og kan fortelle at de gjenkjenner den, men at det ikke nødvendigvis betyr at de av den grunn begynner å spise, eller ber om mat. Tilrettelegging av mat og måltider for mennesker med autisme krever derfor en sensitivitet for deres tilstander av sult og metthet og grunnleggende behov for mat og drikke.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Kontakt

ikon-kontakt