Barn med autismespekterforstyrrelser kan ha selektive matpreferanser, tvangsmessig spising, spiseritualer og vegring for måltider. Det kan være vanskelig å skille mellom spiseforstyrrelser og det som jeg kaller, forstyrret spising. Ved alvorlig endring av vekt eller spisemønster, er det viktig å undersøke om det kan foreligge en spiseforstyrrelse. Denne artikkelen handler om forstyrret spising, som ofte er et stort problem for barn med autismespekterforstyrrelse.

1. Vansker med å sette i gang og spise

Mange barn med autisme har vansker med å sette i gang en ny aktivitet, og gå fra en aktivitet til en annen. Det å sette seg ned til et måltid kan derfor være en utfordring, fordi de ikke ønsker å avslutte en annen aktivitet.  Enkelte kan uttrykke sterke protesterer mot å skulle sette seg og spise, hvis de opplever og ikke være ferdig med det de holder på med. 

Fare for mistolkning

Fare for mistolking kan her være at personen blir mistolket som ikke å være sulten, eller ikke å like maten. 

Råd om tilrettelegging

Det finnes mange råd vedrørende det å gjøre overganger mellom aktiviteter lettere. Selve timingen av en aktivitet, i dette tilfellet måltidet, er en viktig faktor for at en overgang skal være lettere. Bruk av visuell støtte med oversikt over aktivitetene for dagen, enten på et nettbrett, i en dagbok eller på en tavle, er viktige hjelpemidler får å lette overganger. For de fleste barn med autismespekterforstyrrelse, fungerer visuell støtte som informasjon, mye bedre enn verbal støtte. Et godt råd er å gi informasjon en viss tid før måltidet, som «snart skal du spise». Informasjon kan bli gitt som et bilde, eller ved helt konkret ved at man setter fram en asjett på bordet. 

Det er viktig å finne fram til det tidsintervallet personen trenger for å ta informasjon om et måltid, til den tiden det tar før maten er klar. Enkelte trenger lang tid på å gå fra sin aktivitet til en annen, noe som kan bety for eksempel hele 15 minutter, andre trenger kun 2 minutter. Det krever en viss utprøving av å finne fram til den tiden person trenger, slik at informasjonen hverken kommer for tidlig eller for sent. 

Det er viktig å være bevisst på hvilken annen informasjon man gir om et måltid, som man kanskje ikke er bevisst på, før måltidet blir servert. Hva gjør dere hjemme før et måltid som barnet kan oppfatte som «snart skal du spise»? I mange observasjoner har jeg sett at barnet oppfatter at «snart kommer maten» mye tidligere, enn det som tror barnet forstår. På tidsveien fram til måltidet blir barnet så utålmodig at det har mistet interessen når måltidet endelig kommer. 

God «timing» av et måltid krever god tilrettelegging. Lage en helhetlig aktivitetskjede, hvor måltidet kommer naturlig rett etter en aktivitet. 

Mange personer med autisme har vaner ved ting de holder på med som de i liten grad ønsker å avbryte, eller gjøre på en annen måte. Hvis en person liker å spille et dataspill, som tar en viss tid, er det viktig og ikke sette i gang med denne aktiviteten, uten at man har beregnet neste tid for spising. 

For personer som i stor grad skal klare seg selv, kan man bruke alarm på telefonen som påminnelse på at man skal spise og drikke. 

Bruk tid

Hvis en person bruker lang tid på å komme seg til måltidet, må man ta tiden til hjelp og regne med forsinkelser, slik at man ikke hopper over et måltid. Konsekvenser som at må man vente til neste måltid, dersom man ikke har kommet til bordet innen en viss tid, er uhensiktsmessig og kan øke risiko for matvegring.

2. Avslutter måltidet rett etter det har startet 

For barn med autismespekterforstyrrelser kan det å gjennomføre en kjent handlingskjede være naturlig å gjøre raskt, for å bli ferdig med selve aktiviteten. En handlingskjede kan være å dekke bordet, sette seg ned, forsyne seg av maten, spise litt, drikke litt, dekke av bordet, sette i oppvaskmaskinen og sette seg i sofaen igjen. 

For enkelte kan det se ut som at hensikten ikke er å spise, men å bli ferdig med å spise.

Fare for mistolkning

Det kan være en fare for at man mistolker dette som at personen er mett, eller ikke ønsker å spise mer. 

I noen tilfeller, kan det være at en person som avslutter måltidet rett etter det har startet, kan være mett. Men, for de fleste som gjøre hele handlingskjeden raskt, handler det sannsynligvis mer om å gjøre ferdig selve handlingskjeden, enn at det har noen sammenheng med hvorvidt en er mett eller ei.

Råd om tilrettelegging 

Hvis en person raskt har avsluttet sitt måltid, kan man vente 5 minutter, detter gi informasjon om måltid på nytt, vente noen minutter og starte hele handlingskjeden en gang til. Man kan gjenta dette gang på gang, helt til man får inntrykk av at personen har spist og drukket tilstrekkelig. 

Hvis man yter omsorg for personen kan man være god rollemodell ved at man sitter ned og spiser. Det er lurt å forberede måltidet, tenke gjennom hva man trenger ved bordet før man setter seg, slik at alle kan bli sittende en stund. Det kan være vanskelig å forklare en person at man må sitte ned og spise, hvis omsorgspersoner beveger til og fra bordet. Det du gjør som rollemodell har større betydning, enn det du sier.

Videre kan man øke graden av det som skjer i måltidet ved å legge til en liten skål med mat, sette fram et ekstra glass med noe å drikke, slik at man forsøker å friste personen til å sitte litt lenger. 

OBS: Noen spiser også maten veldig raskt. Vær meget oppmerksom på at man ikke korrigerer under selve spisingen, med mindre det man spiser en skadelig.  Det oppleves som inngripende, og kan forstyrre selve det å spise ytterligere. 

3. Vansker med en ramme rundt måltidet som innebærer sosial interaksjon

Å spise mat handler ofte om å sitte ned sammen med andre. Det kan forventes at man skal snakke sammen og svare på spørsmål. 

For mange er måltidet den tiden da familien er samlet og man skal kose seg. Dette krever en sosial kompetanse som personer med autismespekterforstyrrelser kan ha utfordringer med. De kan oppleve det som vanskelig å vite hva som forventes av dem, at de skal svare og tenke veldig nøye gjennom hva som er de riktige svarene. For mennesker med autisme kan vansker med sosialt samspill smitte over til vansker med mat. 

I Norge lærer man tidlig å be barn om mat på en spesiell måte som: «Kan du sende meg osten, vær så snill»? Eller noen spør, «Ønsker du mer fisk?» Skal man helst svare «ja, takk» og ikke bare «ja». 

Vansker med sosial kompetanse, kan gi negative konsekvenser som kommentarer, ubehagelige blikk som gjør at hele situasjonen blir vanskelig og man enten ønsker å trekke seg tilbake fra måltidet eller mister lysten til å spise. 

For enkelte barn med omfattende kommunikasjonsvansker og vansker i sosialt samspill kan dette føre til alvorlig underernæring. 

Fare for mistolkning

Når en person med autisme sitter sammen med andre i et måltid uten å delta i samtalen, kan personen bli opplevet som uhøflig. Om en person med autisme for eksempel forsyner seg av mat uten å spørre om det, eller bare forsyner seg selv uten å spørre om andre vil ha kan dette oppleves av andre som uhøflig. Redusert evne til å takke for maten, kan tolkes som utakknemlighet og respektløst for den som har laget maten. Redusert evne til å be om mer mat, eller redusert evne til å be om endring av maten, som for eksempel «kan jeg få disse kjøttkakene uten saus?», kan medføre at en person med autisme trekker seg fra et måltid og tolkes som mett.  

Tilrettelegging

For mange kan det være fint å unngå og snakke om ting direkte som ikke har betydning for maten. Unngå å gi informasjon om andre ting som er viktige under måltidet. La en person orientere seg mot å spise og kun det. 

For noen innebærer mye sosial kommunikasjon bare ved spørsmål som: «Hva ønsker du?» «Hva vil du ha på brødskiva?» «Er du tørst?» «Si i fra hvis du vil jeg skal lage litt mat til deg?» Enkelte kan ha behov for å redusere det verbale i et måltid til et minimum, ved at man kan peker på alternativer og viser uten å prate. Dette kan lette det emosjonelle stresset ved et måltid.

Mange med autisme tåler fint at andre snakker og spør hverandre om ting, bare de kan være trygge på at de kan sitte der og spise sammen med andre, uten at det forventes at de er en del av praten. Det å sitte ved et bord med flere mennesker er for mange tilstrekkelig sosial deltagelse. 

De fleste barn med autismespekterforstyrrelser kan lære og tåle en stor del sosialt under et måltid, men dette må gjøres gradvis, med fokus på mestring og at man faktisk spiser seg mett. 

Dersom man presser en person med autismespekterforstyrrelse til sosialt samspill, kan det føre til en sterk følelse av at man ikke strekker til. Dette kan medføre at man trekker seg tilbake fra alle måltider. Det er dessverre mange personer med autisme som velger å sitte på et rom alene og spise, og som gjør dette i mange år. Antagelig kunne dette ha vært unngått ved at man tidlig i en utvikling hadde vært realistisk med tanke på hva man kunne forvente av samspill under et måltid, og dersom man hadde tilrettelagt måltidet for større grad av mestring og glede. 

4. Rigide på hva de spiser

Barn med autismespekterforstyrrelser kan ha spesielle preferanser i forhold til mat, når det gjelder konsistens, farge og temperatur. Enkelte kan oppleve at lyden av en viss type mat er ubehagelig eller behagelig. Enkelte kan ha vansker med å spise mat som er sammenblandet og kan bare spise matvarene hver for seg. Personlige preferanser varierer stort og kan medføre at enkelte personer kun spiser noen få matvarer.   

Fare for mistolkning

Et barn som kun spiser noen få matvarer kan oppfattes som veldig sær.  Noen kan tolke deres atferd som kontrollerende, fordi de oppleves som om de får det «slik de vil». Noen kan tenke at «de spiser sikkert når de blir sultne nok».  I denne sammenhengen skjer det meget sjeldent. Hvis man unngår de matvarene som personen liker, med den hensikt at man tror at personen til slutt begynner å spise andre matvarer, er det mer sannsynlig at personen venner seg til å ikke spise. Dette kan øke vansker rundt mat, ved at man i utgangspunktet kun hadde sære matpreferanser, til at man i tillegg utvikler en vegring for mat generelt. 

Det er en fare for at omgivelsene blir smittet av spesielle matpreferanser, og blir mer rigide enn den personen det gjelder. Dersom noe var en spesiell matpreferanse en gang i tiden, kan bli servert på samme måte i mange tiår senere, uten at man har sjekket ut om preferansen har endret seg. 

Tilrettelegging

Det er viktig å undersøke eller kartlegge nøye hva personen liker. Det kan være en variasjon som man ikke er bevisst på, fordi man ikke har undersøkt nøye nok. For voksne personer som ikke selv kan orientere om hva slags mat man liker, er det viktig å høre med familie og tidligere omsorgspersoner om preferanser på mat. Finne ut om det er en variasjon innen lignende type matvarer og utvide gradvis.

Man kan hver dag tilrettelegge for måltider som inneholder mye mat av den typen man liker, uansett hvor rigid det er, slik at man sørger for at personen spiser mye mat og drikke til alle måltider. 

Man kan bruke en type asjett med mønster som viser en slags tursti man spiser seg gjennom, hvor det er varierende grad av interessant mat.

Man kan legge til rette for ulik type mat, samtidig som man alltid har tilgjengelig foretrukket mat slik at personen faktisk spiser seg mett. Vær forberedt på å gjenta en slik tilrettelegging og utprøving i mange år, gjerne sammen med positiv feedback, som ros eller annen forsterkning. Dette kan kreve tålmodighet av omgivelsene, men være verdifull for å kunne utvikle en toleranse for et så bredt utvalg av mat som mulig. Spisevaner kan utvikles hele livet og det kan styrke livskvalitet. Samfunnet endrer seg når det gjelder preferanser mat, som for eksempel at de fleste nå spiser thaimat og sushi. Det er derfor viktig at alle mennesker får mulighet til å være en del av tiden og få samme tilbud og tilgang på mat som alle andre, selv om det krever en tid og ro for utprøving. Jo eldre man blir, jo viktigere er det at denne tilretteleggingen gjøres i samråd i så stor grad som mulig, med den det gjelder.

5. Spiser til det er tomt, klarer ikke å avslutte

Enkelte personer med autismespekterforstyrrelser kan ha vansker med å stoppe og spise, så lenge det er mat tilgjengelig. Dette kan vise seg ved at personen under et måltid spiser opp sin mat, forsyner seg videre av mat på fat og kan ta andre sin mat. Det er tydelig at personen ikke forstår at et fat skal fordeles og rekke til andre rundt bordet. Man kan se vansker med at dersom det er mat i kjøleskapet kan personen ha vansker med å ikke spise opp alt i kjøleskapet. Hvis personen bor i en leilighet ved siden av andres leiligheter, kan de begynne å ta mat fra andres kjøleskap. 

Fare for mistolkning

Personer som har vansker med å stoppe og spise, eller som må spise til alt blir synlig tomt, kan bli tolket som grådige og frekke. Mange tror de «aldri blir mette». 

For personer som har vansker med å stoppe og spise, eller som må spise til alt blir synlig tomt, ser man av og til tiltak som innebærer at mat blir låst inn. Dessverre er dette tiltak som gir fare for at personens evne til å finne mat på nye steder bli bedre. 

Tilrettelegging og gode råd

I forkant av et måltid kan det være nødvendig å si akkurat hvor mye personen skal spise. I dag kan du ta 4 kjøttkaker, ta 3 poteter og fire store skjeer med salat. Så kan man gjenta dette under måltidet. Denne informasjonen kan med fordel også vise visuelt med bilder.   

På et felles bord kan det være lurt å dekke på med egne fat og mugger til den ene personen. Et tips kan være å bruke en fargekode. På en slik måte er det mulig å lære at det som er på dette fatet, i denne bollen, eller i denne muggen er til deg. Det som er på de andre fatene er til andre. 

Man kan ha litt mat tilgjengelig som kan spises på. 

For noen mennesker er årsaken til at de spiser det som er tilgjengelig, at de kan ha redusert evne til å se for seg at det vil komme mer mat senere. Derfor kan det være en hjelp å gi oversikt og informasjon om når er det neste måltid kommer, og kommunisere at «det vil alltid komme mat». 

Enkelte har utviklet en uheldig sirkel ved at personen kanskje spør om kaffe, kake, pizza eller brus, gjentatte ganger hver dag i mange år. Omgivelsene svarer etter beste evne litt diffust, som «kanskje senere», «etterpå», nå har du fått kaffe etter middag, da må du vente litt», og av en eller annen grunn fungere disse svarene lite hensiktsmessig i forhold til å regulere spørsmål, eller det uttrykte ønske om kaffe. 

Indirekte må man alltid spørre seg om disse spørsmålene og alle svaralternativene avstedkommer en form for struktur, som « jeg spør-de svarer-det skjer av og til noe». Man kan da tenke gjennom hele dagen, om den totalt nok er oversiktlig nok, om personen vet tilstrekkelig om hva som skjer, og om det er tilstrekkelig struktur?

6. Spisevegring 

Enkelte mennesker med autismespekterforstyrrelser vegrer seg for å spise, og spiser så lite, at det resulterer i underernæring. Noen spiser så få typer mat, at det resulterer i feilernæring. Hos mange med autisme kan man se en manglende interesse for mat og ignorering av signaler for sultfølelse. Enkelte med autisme kan fortelle at de kjenner igjen signalet som metthet og sult, men det fører ikke av den grunn til at man begynner å spise ved følelsen av sult, eller slutter å spise ved følelsen av metthet. 

Mennesker med dyp utviklingshemmede og autisme har reduserte muligheter til å påvirke og tolke omgivelsene sine. Matvegring kan således bli et resultat av mangelfull, gjensidig forståelse og kommunikasjon. 

Tilrettelegging

Stikkord for tilrettelegging er: Informasjon, deltagelse, påvirkning og bli mett. 

God tilrettelegging må samstemmes med grad av kognitiv fungering. Først og fremst må det tydelig informeres om når maten kommer. Legg vekt på at mat og drikke skal kunne sees. Bruk gjennomsiktige glass. Bruk gjennomsiktige mugger eller skåler som mat og drikke serveres i.  Vær oppmerksom på at enkelte med autismespekterforstyrrelse har behov for å berøre maten samtidig som man spiser. 

Legge til rette for at man skal kunne forsyne seg av mat uten at det krever sosialt grad av samspill. 

Gjør ferdig ulik type mat, som du vet personen liker. Sett fram maten fram, lett tilgjengelig. Dersom en person har sofaen som favorittsted, sett fram skåler med noe å spise der. Dersom noen trtives best ved en PC, gi favorittmaten der. 

Ha mat klar til flere tider og på flere steder. Ha for eksempel ferdig påsmurte skiver i en brødboks, slik at man kan gå og forsyne seg uten å spørre noen. Dette kan bety at man må kaste en del mat. Men det er mindre viktig, enn at en person ikke finner seg til rette for å kunne forsyne seg med mat. 

Ha en hylle i kjøleskapet med rester av middag, dersom det er noe personen liker, slik at han, hun alltid kan ta seg mat. Legg over plastikk, slik at man kan se hva som er under. Ha en asjett med mat i brødboksen med gjennomsiktig plastikk over, for å vise at her er det mat du kan ta. 

Personer som ikke har autisme lærer tidlig å be om mat om mat de liker, de lærer å inntone seg slik at foreldre og lærere appeleres til å høre hva de trenger. For mennesker med autisme er det derfor viktig å lære hva de liker, lære at de kan be om mat de liker. Det kan være stimulerende å utvikle ferdigheter innen matlaging, slik at også mennesker med autisme får kjennskap til smaken av råvarer, hva en matrett inneholder og gjennom dette utvikle interesse for ulike typer mat.  

Ha næringsdrikker, eller annen næringsrik mat lett tilgjengelig til de som er underernærte. Forskning viser gode resultater av bruk av sondeernæring i tillegg til inntak av mat, men det skal jeg skrive om i en annen artikkel.

7. Følgetilstander av fysisk og psykisk sykdom / overskygging /

Ved forekomst av psykisk sykdom, som angst, depresjon eller psykose, kan funksjonsnivået gå ned slik at man ikke lenger mestrer det man tidligere har gjort. For mange kan opplevelsen av måltidet bli for overveldende, og at man derfor spiser mindre.

Fysisk sykdom kan ha samme effekt. Det kan gjøre at en person med autismespekterforstyrrelser opplever alle stimuli som forsterket, de mestrer ikke den alminnelige situasjonen som personen spiser i, noe som resulterer i at de spiser mindre.   

Fare for mistolkning

Dette kan misfortåes som manglende appetitt, eller redusert matlyst, men for enkelte handler det om at man opplever et måltid som mer stressende, enn før psykisk sykdom. For enkelte kan det naturligvis handle om at matlysten blir redusert, men det kan også være en kombinasjon av at selve måltidet oppleves som mer stressende, og at personen har behov for å få måltidet tilrettelagt på en annen måte. 

Gode råd om tilrettelegging

En god hjelp er å redusere antall stimuli så godt man kan, bruke mer tid på et måltid og sørge for inntak av ernæring. Være observant på at personen med autismespekterforstyrrelser ved sykdom kan ha økt sensitivitet for stimuli, som lyd, bevegelse, lukt medfør som medfører at redusert evne til å spise i en setting som tidligere har fungert greit. 

Det viktigste med mat er at man skal bli mett, få tilstrekkelig næringsrik mat og kunne fungere fysisk aktivt. Sammen med tilstrekkelig søvn, er dette viktigere enn alt annet. Det handler om å ivareta grunnleggende behov. I tilrettelegg av et måltid er det derfor viktig at det først og fremst fører til at en person spiser tilstrekkelig. 

Tips til bøker og annen lesning:

Les mer, her er en artikkel om: Spiseforstyrrelse hos mennesker med autismespekterforstyrrelser

I boka «Utredning og diagnostisering» om utviklingshemming, psykiske lidelser og atferdsvansker, Universitetsforlaget 2008 (link), finner man et kapittel om diagnostisering av spiseforstyrrelser hvor alle symptomer og nyttige diagnoseredskaper blir gått igjennom. 

I boka «Psykisk lidelse hos voksne personer med utviklingshemming, forståelse og behandling«, Universitetsforlaget 2012, finner man et kapittel om behandling av spiseforstyrrelser. Nyttig lesning med relevans også for mange mennesker med autismespekterforstyrrelser.

Ønske om kurs eller veiledning?

Temaet forstyrret spising hos barn med autismespekterforstyrrelser er et kurs jeg tilbyr helsepersonell og foreldre. På kurset får man innsikt i:

• Hva er forskjellen på spiseforstyrrelser og forstyrret spising?
• Hvordan diagnostisere spiseforstyrrelser hos mennesker med utviklingshemming og / eller autisme?
• Hvordan forebygge spiseforstyrrelser og forstyrret spising hos personer med autismespektertilstander?
• Hvordan behandle alvorlig matvegring hos barn og unge med autismespekterforstyrrelser?
• Hvordan tilrettelegge for matglede og sunt kosthold for voksne mennesker med utviklingshemming
• Hvordan redusere overvekt og samtidig ivareta rettighet til å bestemme over eget liv for voksne mennesker med utviklingshemming?

Har du kommentarer til det som jeg har skrevet, gi meg gjerne en tilbakemelding. Ta gjerne kontakt for mer informasjon og bestilling av kurs eller veiledning.

Følger du meg på Instagram? Her skriver jeg om utviklingshemming, livskvalitet og psykiske lidelser.

Dersom du syns artikkelen var nyttig, setter jeg stor pris på at den blir delt.